Inspirasjon og mønster til denne halsen fikk jeg i denne bloggen. Jeg forelsket meg totalt i halsen etter at jeg så den i bloggen til Elisabeth. Elisabeth er en stor inspirasjonskilde for meg. Thermisen er strikket i dobbel tynn Alpakka fra Du Store Alpakka. Jeg brukte pinne nr 3,5. Da fikk jeg den slik jeg ville, nemlig passe stram til at den står litt opp og beskytter halsen godt. Nå mangler den knapper og festing av tråder før den kan tas i bruk. Thermisen fikk følge av storesøsteren til mitt alter ego. Mymlen er også mitt nick på flere strikkeforum.
torsdag 8. januar 2009
lørdag 13. september 2008
Ferdig med sokkene
Jeg er ferdig med ankelsokkene. De er strikket i et garn som heter Fabel. Har brukt dobbel tråd og er forelsket i garnet allerede. Blir definitivt ikke de siste sokkene i dette garnet!
Skal ta bilde i morgen og legge inn. Ble ikke helt fornøyd med sokkene da jeg syns at hælen ble så stygg. Men de passer til å ha i i kurven min for gjester så jeg tok de ikke opp. Blir trolig flere ankelsokker på meg også, men da må jeg lage en annen versjon av hælen. Er så pirkete at det ikke blir ett par til med stygg hæl.
fredag 15. februar 2008
Årets kort - så langt





Det har blitt noen få kort dette året. Ei på et forum jeg er på sa at hun bestandig lager kort av restene hun har brukt på LOer. Lager kort med en gang altså. Med det resultat at hun alltid har et kort for hånden og at bunken med restepapir er minimal. Dette syns jeg var så smart at jeg adopterte ideen. Det vil si at jeg lagde to minikort (10x10) av restene etter hovedkortet. Det var virkelig genialt syns jeg, for ofte sitter jeg igjen med noen små rester jeg aldri helt får brukt. Og flere anledninger som kommer veldig brått på. Og hvor jeg da mangler et kort!
lørdag 2. februar 2008
Det har endelig gått opp for meg hvorfor jeg scrapper
Jeg har hatt skikkelig scrappesperre. Og da mener jeg skikkelig sperre. Den har vart i nesten 2 år. På de to årene har jeg laget ytterst få LOer, og de siste 9 månedene har jeg ikke laget en eneste en. Jeg har laget en del kort, men ikke scrappet med bilder.
Hva som har vært årsaken til det er litt ymse. Studier tar sin del av hverdagen, og scrapperommet har vært fylt med rot. Men den største årsaken er at jeg har rett og slett ikke hatt LYST! De gangene jeg har scrappet har jeg følt at det har sittet noen på skulderen min og kritisert meg så til de grader, at jeg bare har sunket mer og mer sammen, og endt med å pakke vekk tingene mine. Eller å lage kort som jeg føler at jeg mestrer i større grad. Jeg har vist frem albumene mine til noen som så har kommet med forslag til hva jeg kunne gjort annerledes på den og den LOen, og siden jeg ikke er hardhudet nok har dette gått inn på meg. Jeg har rett og slett ikke sett på LOene med samme øyne som før.
Det er snakk om 2 - TO - mennesker som har hatt slike kommentarer og sikkert 20 som har sagt helt omvendt. Men det er ikke de som jeg har husket. Så da stoppet det rett og slett bare opp for meg. Jeg har brukt noen dager i januar på å rydde scrapperommet ordentlig. Det er også der jeg sitter når jeg leser så det er kjekt at jeg får plass til skolebøkene mine når jeg skal lese...
Scrappelysten har kommet tilbake for fullt! Eller det vil si at jeg TRODDE det! Men da jeg satte meg ned med papirene så var det ikke så greit likevel. Jeg fikk tilslutt klort ned en LO som jeg ikke er så fornøyd med. Hentet et nytt album til poden på 4,5 år og la den inni der. Jeg viste den til han og sa at nå har du fått et album til og en ny side inni albumet. Og han ble så GLAD!!! Han slang armene rundt halsen min og ville jeg skulle lese teksten om og om igjen.
I dag fant jeg frem noen bilder av han fra i fjor og la de på scrappepulten. Han kom inn, så dem og brøt ut; skal du lage enda mere til albumen min, mamma?!? Og kikket opp på meg med verdens bredeste glis og lykkelige øyne. Og da skjønte jeg det! Jeg scrapper ikke for alle andre. Jeg scrapper for ungene mine. For å dokumentere deres barndom og hverdagslige hendelser. De bryr seg ikke om det er gammelt eller nytt stæsj, om mammaen scrapper enkelt, eller om det er lite eller mye pynt på. Men de bryr seg om historien bak bildene. Og de bryr seg om at mammaen "skræpper" bilder av akkurat dem. Dette skal jeg ta med meg videre. Jeg har sagt ved flere anledninger at jeg scrapper for ungene mine. For å dokumentere deres hverdag.
Først nå kan jeg stå 100% for hva jeg sier. Og først nå. Og akkurat det er det litt skremmende å tenke på atjeg ikke har skjønt før nå.
Hva som har vært årsaken til det er litt ymse. Studier tar sin del av hverdagen, og scrapperommet har vært fylt med rot. Men den største årsaken er at jeg har rett og slett ikke hatt LYST! De gangene jeg har scrappet har jeg følt at det har sittet noen på skulderen min og kritisert meg så til de grader, at jeg bare har sunket mer og mer sammen, og endt med å pakke vekk tingene mine. Eller å lage kort som jeg føler at jeg mestrer i større grad. Jeg har vist frem albumene mine til noen som så har kommet med forslag til hva jeg kunne gjort annerledes på den og den LOen, og siden jeg ikke er hardhudet nok har dette gått inn på meg. Jeg har rett og slett ikke sett på LOene med samme øyne som før.
Det er snakk om 2 - TO - mennesker som har hatt slike kommentarer og sikkert 20 som har sagt helt omvendt. Men det er ikke de som jeg har husket. Så da stoppet det rett og slett bare opp for meg. Jeg har brukt noen dager i januar på å rydde scrapperommet ordentlig. Det er også der jeg sitter når jeg leser så det er kjekt at jeg får plass til skolebøkene mine når jeg skal lese...
Scrappelysten har kommet tilbake for fullt! Eller det vil si at jeg TRODDE det! Men da jeg satte meg ned med papirene så var det ikke så greit likevel. Jeg fikk tilslutt klort ned en LO som jeg ikke er så fornøyd med. Hentet et nytt album til poden på 4,5 år og la den inni der. Jeg viste den til han og sa at nå har du fått et album til og en ny side inni albumet. Og han ble så GLAD!!! Han slang armene rundt halsen min og ville jeg skulle lese teksten om og om igjen.
I dag fant jeg frem noen bilder av han fra i fjor og la de på scrappepulten. Han kom inn, så dem og brøt ut; skal du lage enda mere til albumen min, mamma?!? Og kikket opp på meg med verdens bredeste glis og lykkelige øyne. Og da skjønte jeg det! Jeg scrapper ikke for alle andre. Jeg scrapper for ungene mine. For å dokumentere deres barndom og hverdagslige hendelser. De bryr seg ikke om det er gammelt eller nytt stæsj, om mammaen scrapper enkelt, eller om det er lite eller mye pynt på. Men de bryr seg om historien bak bildene. Og de bryr seg om at mammaen "skræpper" bilder av akkurat dem. Dette skal jeg ta med meg videre. Jeg har sagt ved flere anledninger at jeg scrapper for ungene mine. For å dokumentere deres hverdag.
Først nå kan jeg stå 100% for hva jeg sier. Og først nå. Og akkurat det er det litt skremmende å tenke på atjeg ikke har skjønt før nå.
søndag 27. januar 2008
Nesten 9 måneder siden sist!
lørdag 26. januar 2008
Det går i rykk og napp




Det går i rykk og napp med bloggingen. Noen ganger har jeg ikke så mye jeg skulle sagt, mens andre ganger har jeg lyst til å bare renne over. Men så var det dette med hvor personlig man skal være i en blogg som jeg har valgt å ha åpen, osv.
Juleferien er over. Jeg overlevde det 5. semesteret også, selv om det var et slit. Jeg slet veldig med motivasjonen med å lese og gledet meg veldig til praksis. Der gikk det som det gikk så energibanken min var temmelig tom da jeg sluttet der og vendte tilbake til 5 ukers lesing før eksamen. Det gikk på eksamen. Ikke bra og ikke dårlig. Jeg har rykket ned til en B i gjennomsnitt, og lever godt med det. Ingen D'er eller dårligere og ikke har jeg planer om å få noen slike på vitnemålet heller.
Litt kortlaging og lim og papir har det blitt tid til, men heller labert hva strikking og hekling angår. Det ble 3 sokkepar til minste niesa mi og ett til hun mellomste. Men siden jeg satt med dette også på julaften og 1. juledag ble det dårlig med bilder gitt.
Men her er noen av mine kreative krumspring den siste tiden;
søndag 16. september 2007
Mine første lommetøfler!
Firkanttøfler
Kaptein Sabeltannsgenser anno 2004

Sommeren 2004 skulle vi reise med tre andre familier til Kristiansand og også se forestillingen på kvelden med de eldste gutta. Selvfølgelig måtte eldstemann ha seg en Kaptein Sabeltanngenser. Så da strikket mamma en til han. Den er dessverre lite brukt, for han liker ikke ull. Dessverre så følger minstemann etter.
Tovede votter


Jeg har i et år nå hatt dilla på å lage tovede votter. Jeg lagde til alle i bhg på både eldstemann og minstemanns avdeling til jul i fjor. De ble veldig glade for gaven. I tillegg har det dryppet litt på ungene mine, og mine votter ble også endelig ferdige!
Her er mine etter bruk nå i vinter, og ett av minstemanns par. Hans er strikket av en blanding av PT3 og dobbel PT2, og har etter hans sterke ønske innslag av rosa. Dette er det eneste som holder han både varm og tørr på vinteren.
mandag 25. juni 2007
onsdag 2. mai 2007
Min første lettersize LO

Jeg tilbringer en del tid inne på et amerikansk forum hvor jeg trener på engelsken min. Det er kjempekoselig der, og foreløpig er det bare meg som er norsk der. Og det liker jeg ;) Da kan jeg øve meg på engelsken uten for mye skjeve blikk og stygge tanker *lol*
Her er min siste LO. Laget til en konkurranse på det amerikanske forumet. Det var en skisse hvor man skulle lage egenproduserte blomster samt bånd på. Dette er forøvrig min første lettersize LO og skal inn i mitt eget album. Bildet på Loen er dessverre uskarpt. Dette er et av de beste bildene som er tatt av mannen og jeg og jeg syns det er synd at det er uskarpt. Men sånn blir det noen ganger;)
Edit; Jeg vant konkurransen på det amerikanske forumet! Weeee!
lørdag 21. april 2007
mandag 12. mars 2007
torsdag 8. mars 2007
Noen nye kreative krumspring
Etiketter:
Barn,
Bursdag,
Damekort,
Glad i deg,
God bedring,
Gratulerer,
Herrekort,
Kort,
Scrapping
onsdag 21. februar 2007
Abonner på:
Innlegg (Atom)