tirsdag 11. mai 2010

Epikhariia har kommet

Søndag reiste mannen min og vår gode venninne Tone til oppdretter for å hente hjem Epikhariia. Vi har vært så utrolig heldige å få vår 2 katt fra samme oppdretter som vi kjøpte Lazar av. De har gode og solide katter i oppdrettet sitt og vi er stolte over å ha katter fra dem. 

Lazar var ikke så fornøyd over å få hjem Epikhariia. Han syntes nok at hun kunne reise hjem for han murret, freste og spyttet mot henne. Hun derimot var vennlig og imøtekommende og ville mer enn gjerne kose og hilse skikkelig på han. Hun kjenner sin besøkelsestid og søkte til Tone og meg for trøst og støtte. 

Mandag morgen bar det avgårde til veterinæren for å få henne sterilisert. Hun fikk en brå start på oppholdet hos oss, men vi vurderte det dithen at det er bedre med to sjokk på en gang enn at hun skal bli vant til å være her og så skal hun utsettes for steriliseringen. Hun har på seg det veterinæren kaller for en body, men den er mistenkelig lik en tvangstrøye! Stakkars liten som skal ha på denne i nesten 2 uker. 

Det går litt bedre mellom Lazar og Epikhariia nå så vi har et håp om at de skal bli venner i løpet av noen uker. Det er mindre spytting og fresing fra Lazar og hun er mer forsiktig når hun nærmer seg han. Hun er en katt som er mer kosete enn Lazar og hun er mye mye mindre enn han. Først nå skjønner jeg akkurat hvor stor Lazar er for han er visstnok ingen liten katt ... 

Her er noen bilder av deres første møte hvor Lazar freidig gikk inn i hennes bur og la seg og bilder av stakkars lillepusen i tvangstrøye. Å kalle henne for lillepusen er egentlig frekt da hun blir 4 år i august. Hun er en stor og flott dame med en liten og vakker kropp.  

Give Away hos Annika

Annika Sylte har give away i bloggen sin i anledning at hun har blogget i ett år. Gratulerer så mye med 1 år som blogger, Annika! Jeg ser frem til å følge deg og bloggen din i årene som kommer. 

Du kan være den heldige vinner av et bilde hun har laget. Alt du trenger å gjøre er å kommentere innlegget hennes, velge ut et bilde og så linke til innlegget i bloggen din. 

Det er Annika som har laget det vakre bildet som nå henger over sofaen min. Heldige meg! Hun lager nydelige bilder som formelig spruter av energi. Det er vel verdt å bruke noen minutter inne på bloggen hennes for å se på det lekre hun lager. 

Morten eldstemann var så heldig å få et trykk av henne da han knapt klarte å reise fra Annika etter at han så Angelina. Sjekk den søte jenta. Ikke så rart han liker henne? 

Jeg får fremdeles ikke lov til å legge inn bilder i bloggen min, kun linke til nettsider.

tirsdag 4. mai 2010

Take me to the moon

Noen ganger møter man mennesker som setter spor i en. I dag har jeg møtt en dame som kommer til å gi meg mye i mange år fremover. Siden vi skal ha en katt til og siden vi har et så lite klorestativ til katten har jeg vært på utkikk etter et større klatrestativ. I dag så jeg et på Finn.no. Tok kontakt med damen og etter litt sms frem og tilbake så fikk jeg det for meg at jeg skulle ha det klorestativet. Det var ikke spesielt billig og hun bor 50 min unna meg å kjøre. Jeg var på grensa til et migreneanfall og hadde allerede oversteget mine antall minutter utenfor sofaen med mange, mange minutter. Men det var noe som gjorde at jeg bare måtte ha det klorestativet. Alene med barna er jeg også og de var ikke akkurat villige til å sitte i bilen i 2 timer, men de lot seg bestikke med løfter om enda mer ukepenger denne uka

Vi kom ned dit etter en pit-stop på veien hvor minsten fikk gått på do. Da vi kom ned dit kalte naturen igjen så jeg spurte pent om han ikke kunne få låne doen? Vi ble invitert med inn og i gangen deres hang det et bilde som jeg ikke klarte å ta øynene av. Jeg klarer ikke å forklare hva det var med det bildet, men det traff meg. Det har bare skjedd en gang før og det bildet henger i stua mi og har gjort det i mange, mange år (jeg tror jeg kjøpte det i 1995). Uansett; Bildet er veldig spesielt og det er ikke et type bilde jeg normalt sett hadde kjøpt. Vanligvis hadde jeg bare gått forbi bildet, eller kastet et hastig blikk på det og tenkt at det var spesielt. Jeg hadde definitivt ikke vurdert å ta det med meg hjem.

Jeg vet ikke hva det er med bildet, men det utstråler en enorm energi til meg. En sterk kraft som rører med noe dypt inne i meg. Noe jeg ikke klarer å sette ord på da mitt ordforråd er for lite og ikke minst fordi jeg ikke tror det finnes ord som er dekkende nok til å kunne forklare. Jeg slet med å reise derfra etter å ha lastet klorestativet til Lazar inn i bilen.

Heldigvis har jeg en mann som skjønner hva kona snakker om når hun ringer og babler avgårde om et merkelig bilde han sikkert synes er stygt, men som hun ikke orker tanken på at noen andre skal kjøpe og henge på veggen. At bildet ikke skal få fortsette å utstråle energi og en kraft til henne og andre det måtte berøre. Heldigvis er mannen en grei mann og sier at om fruen vil bruke pengene sine på det bildet så er det i orden for han. Han bryr seg egentlig ikke.   

Bildet er mitt og en dag skal jeg kanskje vise det frem til dere også? Nysgjerrig på kunstneren? Hun heter Annika Sylte og har hjemmesiden www.annika.no Titt gjerne innom henne! 


NB! Jeg føler for å spesifisere at bildet til Annika heter Fly me to the moon. Årsaken til at mitt innlegg heter Take me to the moon er at det er det jeg føler at dette bildet gjør med meg. Det fikk jeg ikke sagt klart nok i bloginnlegget mitt så derfor kommer det en lite edit her.