tirsdag 4. mai 2010

Take me to the moon

Noen ganger møter man mennesker som setter spor i en. I dag har jeg møtt en dame som kommer til å gi meg mye i mange år fremover. Siden vi skal ha en katt til og siden vi har et så lite klorestativ til katten har jeg vært på utkikk etter et større klatrestativ. I dag så jeg et på Finn.no. Tok kontakt med damen og etter litt sms frem og tilbake så fikk jeg det for meg at jeg skulle ha det klorestativet. Det var ikke spesielt billig og hun bor 50 min unna meg å kjøre. Jeg var på grensa til et migreneanfall og hadde allerede oversteget mine antall minutter utenfor sofaen med mange, mange minutter. Men det var noe som gjorde at jeg bare måtte ha det klorestativet. Alene med barna er jeg også og de var ikke akkurat villige til å sitte i bilen i 2 timer, men de lot seg bestikke med løfter om enda mer ukepenger denne uka

Vi kom ned dit etter en pit-stop på veien hvor minsten fikk gått på do. Da vi kom ned dit kalte naturen igjen så jeg spurte pent om han ikke kunne få låne doen? Vi ble invitert med inn og i gangen deres hang det et bilde som jeg ikke klarte å ta øynene av. Jeg klarer ikke å forklare hva det var med det bildet, men det traff meg. Det har bare skjedd en gang før og det bildet henger i stua mi og har gjort det i mange, mange år (jeg tror jeg kjøpte det i 1995). Uansett; Bildet er veldig spesielt og det er ikke et type bilde jeg normalt sett hadde kjøpt. Vanligvis hadde jeg bare gått forbi bildet, eller kastet et hastig blikk på det og tenkt at det var spesielt. Jeg hadde definitivt ikke vurdert å ta det med meg hjem.

Jeg vet ikke hva det er med bildet, men det utstråler en enorm energi til meg. En sterk kraft som rører med noe dypt inne i meg. Noe jeg ikke klarer å sette ord på da mitt ordforråd er for lite og ikke minst fordi jeg ikke tror det finnes ord som er dekkende nok til å kunne forklare. Jeg slet med å reise derfra etter å ha lastet klorestativet til Lazar inn i bilen.

Heldigvis har jeg en mann som skjønner hva kona snakker om når hun ringer og babler avgårde om et merkelig bilde han sikkert synes er stygt, men som hun ikke orker tanken på at noen andre skal kjøpe og henge på veggen. At bildet ikke skal få fortsette å utstråle energi og en kraft til henne og andre det måtte berøre. Heldigvis er mannen en grei mann og sier at om fruen vil bruke pengene sine på det bildet så er det i orden for han. Han bryr seg egentlig ikke.   

Bildet er mitt og en dag skal jeg kanskje vise det frem til dere også? Nysgjerrig på kunstneren? Hun heter Annika Sylte og har hjemmesiden www.annika.no Titt gjerne innom henne! 


NB! Jeg føler for å spesifisere at bildet til Annika heter Fly me to the moon. Årsaken til at mitt innlegg heter Take me to the moon er at det er det jeg føler at dette bildet gjør med meg. Det fikk jeg ikke sagt klart nok i bloginnlegget mitt så derfor kommer det en lite edit her. 

2 kommentarer:

Annika sa...

Du skriver jo så fint at jeg blir helt rørt jeg....Ingen tvil om at bildet tilhører deg Lisbeth ;) Håper det er greit at jeg linker til deg fra bloggen min. Klem A;)

Saga sa...

Hei Lisbeth!

Jeg måtte jo innom bloggen til Anniken, og jeg visste med en gang hvilket bilde du hadde kjøpt. Selv før jeg fikk sjekket navnet på bildet :-)

Fly me to the moon
Let me play among the stars
Let me see what spring is like
On a-Jupiter and Mars
In other words, hold my hand
In other words, baby , kiss me

Fill my heart with song
And let me sing for ever more
You are all I long for
All I worship and adore
In other words, please be true
In other words, I love you

Fill my heart with song
Let me sing for ever more
You are all I long for
All I worship and adore
In other words, please be true
In other words, in other words
I love ... you

Fantastisk bilde og fantastisk sang!

God 17.mai til deg og dine Lisbeth!

Klem fra Anita Knerten