Det har vært etterlyst bilder av skjønningen vår så her kommer det et knippe. Han liker ikke så godt å bli tatt bilde av. Helst vil han slikke på objektivet...
mandag 2. november 2009
søndag 12. juli 2009
Vi har fått oss katt
I går var vi og hentet en nydelig Sibirkatt som heter (N) Cirkumpolare Lazar. I dagligtalen heter han bare Lazar. Det uttales Lasaar for de som lurer på det. Vi hentet han i Ulefoss ikke så langt fra Skien. For to uker siden var vi og så på han og ble kjent med oppdretterne hans, og etter det besøket visste vi at vi har valgt rett oppdretter og rett katt. Sånt kjenner man jo på kroppen, ikke sant?
Lazar har vært hos oss en natt og en dag nå og det er stor forskjell på den katten som kom inn i går kveld og den katten han er nå. Han har brukt tissekassa og spist og drukket bra. Han har lekt mye og sovet litt (mindre enn han pleier, men det er nok normalt). Og han har utforsket og vist oss at han er en standhaftig liten fyr! "Åh? Fikk jeg ikke gå på stuebordet sa du? Det glemte jeg visst". Vi knipser i fingrene og sier nei og han piler ned igjen med flate ører og mjauer fornærmet.
Han er en liten tass som prater mye! Om ungene eller mannen går opp i 2 etasje eller ut, så sier han fra. Kommer til meg og sier i fra at nå gikk dem. Han følger etter opp, og står en stund og mjauer ved døra om de er ute. Det er tydelig at han liker at familien er samlet. Han er veldig nysgjerrig på gangen vår. Der har vi to speildører og det er jo så spennende med den katten som tydeligvis bor ute i gangen. Da maler han og skyter rygg! Litt av en kombinasjon... Maler gjør han forresten omtrent hele tiden, så jeg sier at nå har traktoren startet igjen. Det er superkoselig at han maler, det er nok et tegn på at han trives her hos oss.
Legger ut bilder senere for nå vil brått ikke blogger at jeg laster opp noen bilder *grrr*
mandag 8. juni 2009
Zorry, også kjent som Zorro


Jonas feiret bursdagen sin med deler av familien for to helger siden. Han fikk brått ideen om at han skulle gi billetter til gjestene ved porten. Han tok et dypdykk i utkledningstøyet og fikk hjelp til å få på Zorro-klærne arvet etter storebror. Blid og fornøyd halte han en kjøkkenstol, en saks og skattekista ut til porten og satte seg til å vente på gjestene som skulle komme. Dette var 3,5 t før gjestene var ventet og jeg gikk ut for å høre om han kanskje skulle vente litt med å sette seg ut siden det var veldig varmt den dagen og lenge til gjestene kom? "Jeg er Zorry mamma! Jeg må passe på at ingen kommer som ikke skal være her!" Poden ga opp en drøy halvtime etterpå. Og da gjestene kom var det ingenting som minnet om at Zorry hadde voktet porten og sørget for at ingen uvedkommende slapp inn på hans vakt.
fredag 5. juni 2009
Jeg er klin hakke gal
Nei, jeg har ikke funnet ut at jeg er det før nå. Noen har litt tyngre for det enn andre *fnis*. Jeg fikk akutt låsning i illosacral (IS) leddet på høyre side i går og det resulterte i at jeg flatet ut på sofaen med smertestillende og ispose. Og selvfølgelig en pc bygget såpass opp at jeg kunne surfe. For dem som ikke er så kjent med anatomien så er det bekkenleddet i ryggen, sånn omtrent i korsryggen. Mitt låste seg så hele meg ble skjev.
Surfingen førte meg inn på et av flere forum jeg er medlem av, nemlig Hobbyboden. Der ble jeg sterkt fristet til å delta i en utfordring om man kan kalle det for det, på et annet forum jeg er medlem på nemlig Ravelry. Utfordringen går ut på at man skal strikke 52 par sokker fra 1. juni i år til og med mai 2010, altså neste år. Det er ett sokkepar i uka det! Og det for en strikker som vanligvis strikker maks ett par i året... Så ja jeg er klin hakke gal.
Nå er det slik at det skjer jo ikke noe om man ikke klarer målet. Og målet mitt er at dette skal gjøre at jeg får strikket flere sokker og om jeg får til det er mitt mål oppnådd. Så får jeg heller leve med skammen over at jeg ikke klarte alle parene. Jeg fikk et tips om at prematursokker også teller med så jeg ser for meg at jeg bruker hele mai neste år på å produsere prematursokker *lol*
Her er mitt første par som er påbegynt nå. De skal etter planen passe til Jonas og lages i On-Line garn. Bruker pinne nr 2.5 og 3 og sokkene passer nok perfekt oppi gummistøvlene en sur høstdag på skolen. Bildet er tatt i mørten med mobilen så det ser litt rart ut. Men akk så kult det er å strikke med selvstripende garn! Jonas elsker fargene så det passer jo bra. Det er blå, grønn. svart og grått som er fargene i garnet. Og det blir neppe to like par sokker.
fredag 10. april 2009
Noen nye kort fra denne kanten
torsdag 8. januar 2009
Thermisen er ferdig
Inspirasjon og mønster til denne halsen fikk jeg i denne bloggen. Jeg forelsket meg totalt i halsen etter at jeg så den i bloggen til Elisabeth. Elisabeth er en stor inspirasjonskilde for meg. Thermisen er strikket i dobbel tynn Alpakka fra Du Store Alpakka. Jeg brukte pinne nr 3,5. Da fikk jeg den slik jeg ville, nemlig passe stram til at den står litt opp og beskytter halsen godt. Nå mangler den knapper og festing av tråder før den kan tas i bruk. Thermisen fikk følge av storesøsteren til mitt alter ego. Mymlen er også mitt nick på flere strikkeforum.
lørdag 13. september 2008
Ferdig med sokkene
Jeg er ferdig med ankelsokkene. De er strikket i et garn som heter Fabel. Har brukt dobbel tråd og er forelsket i garnet allerede. Blir definitivt ikke de siste sokkene i dette garnet!
Skal ta bilde i morgen og legge inn. Ble ikke helt fornøyd med sokkene da jeg syns at hælen ble så stygg. Men de passer til å ha i i kurven min for gjester så jeg tok de ikke opp. Blir trolig flere ankelsokker på meg også, men da må jeg lage en annen versjon av hælen. Er så pirkete at det ikke blir ett par til med stygg hæl.
fredag 15. februar 2008
Årets kort - så langt





lørdag 2. februar 2008
Det har endelig gått opp for meg hvorfor jeg scrapper
Hva som har vært årsaken til det er litt ymse. Studier tar sin del av hverdagen, og scrapperommet har vært fylt med rot. Men den største årsaken er at jeg har rett og slett ikke hatt LYST! De gangene jeg har scrappet har jeg følt at det har sittet noen på skulderen min og kritisert meg så til de grader, at jeg bare har sunket mer og mer sammen, og endt med å pakke vekk tingene mine. Eller å lage kort som jeg føler at jeg mestrer i større grad. Jeg har vist frem albumene mine til noen som så har kommet med forslag til hva jeg kunne gjort annerledes på den og den LOen, og siden jeg ikke er hardhudet nok har dette gått inn på meg. Jeg har rett og slett ikke sett på LOene med samme øyne som før.
Det er snakk om 2 - TO - mennesker som har hatt slike kommentarer og sikkert 20 som har sagt helt omvendt. Men det er ikke de som jeg har husket. Så da stoppet det rett og slett bare opp for meg. Jeg har brukt noen dager i januar på å rydde scrapperommet ordentlig. Det er også der jeg sitter når jeg leser så det er kjekt at jeg får plass til skolebøkene mine når jeg skal lese...
Scrappelysten har kommet tilbake for fullt! Eller det vil si at jeg TRODDE det! Men da jeg satte meg ned med papirene så var det ikke så greit likevel. Jeg fikk tilslutt klort ned en LO som jeg ikke er så fornøyd med. Hentet et nytt album til poden på 4,5 år og la den inni der. Jeg viste den til han og sa at nå har du fått et album til og en ny side inni albumet. Og han ble så GLAD!!! Han slang armene rundt halsen min og ville jeg skulle lese teksten om og om igjen.
I dag fant jeg frem noen bilder av han fra i fjor og la de på scrappepulten. Han kom inn, så dem og brøt ut; skal du lage enda mere til albumen min, mamma?!? Og kikket opp på meg med verdens bredeste glis og lykkelige øyne. Og da skjønte jeg det! Jeg scrapper ikke for alle andre. Jeg scrapper for ungene mine. For å dokumentere deres barndom og hverdagslige hendelser. De bryr seg ikke om det er gammelt eller nytt stæsj, om mammaen scrapper enkelt, eller om det er lite eller mye pynt på. Men de bryr seg om historien bak bildene. Og de bryr seg om at mammaen "skræpper" bilder av akkurat dem. Dette skal jeg ta med meg videre. Jeg har sagt ved flere anledninger at jeg scrapper for ungene mine. For å dokumentere deres hverdag.
Først nå kan jeg stå 100% for hva jeg sier. Og først nå. Og akkurat det er det litt skremmende å tenke på atjeg ikke har skjønt før nå.
søndag 27. januar 2008
Nesten 9 måneder siden sist!
lørdag 26. januar 2008
Det går i rykk og napp




søndag 16. september 2007
Mine første lommetøfler!
Firkanttøfler
Kaptein Sabeltannsgenser anno 2004

Sommeren 2004 skulle vi reise med tre andre familier til Kristiansand og også se forestillingen på kvelden med de eldste gutta. Selvfølgelig måtte eldstemann ha seg en Kaptein Sabeltanngenser. Så da strikket mamma en til han. Den er dessverre lite brukt, for han liker ikke ull. Dessverre så følger minstemann etter.
Tovede votter


Jeg har i et år nå hatt dilla på å lage tovede votter. Jeg lagde til alle i bhg på både eldstemann og minstemanns avdeling til jul i fjor. De ble veldig glade for gaven. I tillegg har det dryppet litt på ungene mine, og mine votter ble også endelig ferdige!
Her er mine etter bruk nå i vinter, og ett av minstemanns par. Hans er strikket av en blanding av PT3 og dobbel PT2, og har etter hans sterke ønske innslag av rosa. Dette er det eneste som holder han både varm og tørr på vinteren.
mandag 25. juni 2007
onsdag 2. mai 2007
Min første lettersize LO

Jeg tilbringer en del tid inne på et amerikansk forum hvor jeg trener på engelsken min. Det er kjempekoselig der, og foreløpig er det bare meg som er norsk der. Og det liker jeg ;) Da kan jeg øve meg på engelsken uten for mye skjeve blikk og stygge tanker *lol*
Her er min siste LO. Laget til en konkurranse på det amerikanske forumet. Det var en skisse hvor man skulle lage egenproduserte blomster samt bånd på. Dette er forøvrig min første lettersize LO og skal inn i mitt eget album. Bildet på Loen er dessverre uskarpt. Dette er et av de beste bildene som er tatt av mannen og jeg og jeg syns det er synd at det er uskarpt. Men sånn blir det noen ganger;)
Edit; Jeg vant konkurransen på det amerikanske forumet! Weeee!