Det nærmer seg 7 mnd

11. juli var vi så heldige at vi fikk hentet hjem en Sibirkatt. Disse 7 mnd som snart har gått har bydd på mye med den lille tassen i hus. Han har brakt med seg mye latter og glede i familien, og en ubeskrivelig form for kjærlighet. Men han har også brakt med seg uro og bekymring. Det har vært som å få en baby til i huset.

  

Sjekk den pøbelen av en katt! Han har krøpet inn i skapet hvor vi har vaskemidler og bæreposer og det er ikke et sted han får lov til å være. Men gjett om det er spennende nettopp fordi! 

  

Noen flere som har katter som sitter på denne måten? Er det rart vi menneskeliggjør katta? 

Lazar er en vakker skapning både inni og utenpå. Han er høyt elsket av oss og vi er så takknemlige for at vi har vært så heldige å få være eiet av verdens vakreste Sibirkatt. Ja for er han ikke vakker?

Nye votter til meg selv

Jeg syns at Give a hoot-vottemønsteret er så godt. Det har en litt spesiell (for meg i hvertfall) tommel og de sitter veldig godt på hånda. Jeg justerte mønsteret noe og lot være å strikke uglene. Måtte strikke dem en god del lenger, men nå passer de helt perfekt til mine hender. Det gjenstår å feste tråder før de kan brukes, og så er jeg litt usikker på om og evnt hvordan de skal pyntes. 

Det pinlige er at jeg ikke klarer å huske hvilket garn jeg brukte på disse, ei heller pinnenummeret. De ble strikket nå i januar, så en kan trygt si jeg har dårlig hukommelse. 

Årets første strikkeprosjekter

Jeg har meldt meg på Lille Rosins kalender 2010 på Hobbyboden. Det er en genial along slik jeg ser det. En along er når mange gjør det samme samtidig om det ble forståelig? I januarmåneden har Lille Rosin laget et par nydelige Hello Kitty pulsvanter som skal strikkes. Jeg har strikket disse, men jeg finner ikke igjen monteringsnålene mine så jeg har ikke fått festet trådene eller sydd på Hello Kitty mønsteret. Men det kommer så fort formen tillater at jeg leter litt bedre! 

Jeg har strikket pulsvanter før, men dette mønsteret er genialt! Begge gutta likte vantene, og spurte om jeg kunne lage dem i andre farger? Kan du skjønne at de ikke vil ha rosa? De ønsker også et annet motiv enn Hello Kitty. Tusen takk Lille Rosin! Jeg tipper at dette mønsteret vil bli brukt som utgangspunkt for flere par pulsvanter her i huset! Jeg har ikke fulgt oppskriften til punkt og prikke for den forsvant brått, men det er i såfall bare avslutningene som er annerledes.

De er strikket i rester av Smart (off-hvite) og Karisma (rosa). De veier til sammen 40 gram.

LItt bilder fra julegaver

Jeg har laget mange par sokker og mye annet før jul. Det ble flere par pulsvarmere, pulsvanter, votter, lue og en haug med sokkepar. 

Her er et lite utvalg av det jeg laget. De grønne vottene har jeg ikke tatt bilde av etter runden i vaskemaskina. Jeg skal ta bilde av alt jeg lager dette året. Jeg er med på 52 par sokker på ett år på Ravelry, men siden jeg ikke har tatt bilde av alle parene før jeg ga dem bort får jeg ikke fulgt opp den utfordringen. Men i 2010 skal jeg gjøre en større og bedre innsats på den fronten! 

Ekstra juletrepynt

Det var spennende denne julen med Lazar på 9 mnd og all julepynten. Han har prøvesmakt på det meste av nisser og engler, men det som virkelig falt i smak var juletreet! Det var trolig den beste julegaven han kunne få (ja, klart han fikk julegave under treet han også!). Han har klatret i treet flerfoldige ganger pr dag og natt. Yndlingsleken var å sitte i treet, snike seg forsiktig ut på en av grenene og spille ping-pong med kulene til de til slutt føk av juletreet og havnet et sted i rommet. Det var også fryktelig morsomt å løpe opp og ned trestammen så fort som mulig. Dette gjorde også at julekulene spratt veggimellom. 

 Lazar passer på mammaen sin når mammaen må lades opp.

Bare avslørt av øynene

Mannen skiftet på senga til ene sønnen og kastet alt av kosedyr i fotenden. Det er bare blitzen som gikk av i øynene på katta som synliggjør han. Han var på "forbudt område" på jakt etter et nytt bytte. Han har nemlig spist av haler, snute og ører på tidligere bytter som rev, flere mus og et Mummitroll.

Slik ser Gutta Boys ut i dag. Morten er nyklippet og stylet. Jeg burde vel strengt tatt brukt tid og energi på julekort, men vi har bestemt at det ikke blir sendt ut julekort fra heimen i år. Håper på mer energi og en frisk kropp neste år! 

Flere bilder av Husets Hersker

Det øverste bildet er slik han ser ut nå med vinterpelsen på. De andre er med sommerpelsen. 

Bilder av Lazargutten vår

Det har vært etterlyst bilder av skjønningen vår så her kommer det et knippe. Han liker ikke så godt å bli tatt bilde av. Helst vil han slikke på objektivet...

Vi har fått oss katt

I går var vi og hentet en nydelig Sibirkatt som heter (N) Cirkumpolare Lazar. I dagligtalen heter han bare Lazar. Det uttales Lasaar for de som lurer på det. Vi hentet han i Ulefoss ikke så langt fra Skien. For to uker siden var vi og så på han og ble kjent med oppdretterne hans, og etter det besøket visste vi at vi har valgt rett oppdretter og rett katt. Sånt kjenner man jo på kroppen, ikke sant? 

Lazar har vært hos oss en natt og en dag nå og det er stor forskjell på den katten som kom inn i går kveld og den katten han er nå. Han har brukt tissekassa og spist og drukket bra. Han har lekt mye og sovet litt (mindre enn han pleier, men det er nok normalt). Og han har utforsket og vist oss at han er en standhaftig liten fyr! "Åh? Fikk jeg ikke gå på stuebordet sa du? Det glemte jeg visst". Vi knipser i fingrene og sier nei og han piler ned igjen med flate ører og mjauer fornærmet.

Han er en liten tass som prater mye! Om ungene eller mannen går opp i 2 etasje eller ut, så sier han fra. Kommer til meg og sier i fra at nå gikk dem. Han følger etter opp, og står en stund og mjauer ved døra om de er ute. Det er tydelig at han liker at familien er samlet. Han er veldig nysgjerrig på gangen vår. Der har vi to speildører og det er jo så spennende med den katten som tydeligvis bor ute i gangen. Da maler han og skyter rygg! Litt av en kombinasjon... Maler gjør han forresten omtrent hele tiden, så jeg sier at nå har traktoren startet igjen. Det er superkoselig at han maler, det er nok et tegn på at han trives her hos oss. 

Legger ut bilder senere for nå vil brått ikke blogger at jeg laster opp noen bilder *grrr*

Zorry, også kjent som Zorro

Jonas feiret bursdagen sin med deler av familien for to helger siden. Han fikk brått ideen om at han skulle gi billetter til gjestene ved porten. Han tok et dypdykk i utkledningstøyet og fikk hjelp til å få på Zorro-klærne arvet etter storebror. Blid og fornøyd halte han en kjøkkenstol, en saks og skattekista ut til porten og satte seg til å vente på gjestene som skulle komme. Dette var 3,5 t før gjestene var ventet og jeg gikk ut for å høre om han kanskje skulle vente litt med å sette seg ut siden det var veldig varmt den dagen og lenge til gjestene kom? "Jeg er Zorry mamma! Jeg må passe på at ingen kommer som ikke skal være her!" Poden ga opp en drøy halvtime etterpå. Og da gjestene kom var det ingenting som minnet om at Zorry hadde voktet porten og sørget for at ingen uvedkommende slapp inn på hans vakt. 

Jeg er klin hakke gal

Nei, jeg har ikke funnet ut at jeg er det før nå. Noen har litt tyngre for det enn andre *fnis*. Jeg fikk akutt låsning i illosacral (IS) leddet på høyre side i går og det resulterte i at jeg flatet ut på sofaen med smertestillende og ispose. Og selvfølgelig en pc bygget såpass opp at jeg kunne surfe. For dem som ikke er så kjent med anatomien så er det bekkenleddet i ryggen, sånn omtrent i korsryggen. Mitt låste seg så hele meg ble skjev.

Surfingen førte meg inn på et av flere forum jeg er medlem av, nemlig Hobbyboden. Der ble jeg sterkt fristet til å delta i en utfordring om man kan kalle det for det, på et annet forum jeg er medlem på nemlig Ravelry. Utfordringen går ut på at man skal strikke 52 par sokker fra 1. juni i år til og med mai 2010, altså neste år. Det er ett sokkepar i uka det! Og det for en strikker som vanligvis strikker maks ett par i året... Så ja jeg er klin hakke gal. 

Nå er det slik at det skjer jo ikke noe om man ikke klarer målet. Og målet mitt er at dette skal gjøre at jeg får strikket flere sokker og om jeg får til det er mitt mål oppnådd. Så får jeg heller leve med skammen over at jeg ikke klarte alle parene. Jeg fikk et tips om at prematursokker også teller med så jeg ser for meg at jeg bruker hele mai neste år på å produsere prematursokker *lol*

Her er mitt første par som er påbegynt nå. De skal etter planen passe til Jonas og lages i On-Line garn. Bruker pinne nr 2.5 og 3 og sokkene passer nok perfekt oppi gummistøvlene en sur høstdag på skolen.  Bildet er tatt i mørten med mobilen så det ser litt rart ut. Men akk så kult det er å strikke med selvstripende garn! Jonas elsker fargene så det passer jo bra. Det er blå, grønn. svart og grått som er fargene i garnet. Og det blir neppe to like par sokker.

Noen nye kort fra denne kanten

Påsketreff er trafisjon i venninne-gjengen, og dette året er ikke noe unntak. Her er kortene jeg lagde på treffet.

Thermisen er ferdig

Inspirasjon og mønster til denne halsen fikk jeg i denne bloggen. Jeg forelsket meg totalt i halsen etter at jeg så den i bloggen til Elisabeth. Elisabeth er en stor inspirasjonskilde for meg. Thermisen er strikket i dobbel tynn Alpakka fra Du Store Alpakka. Jeg brukte pinne nr 3,5. Da fikk jeg den slik jeg ville, nemlig passe stram til at den står litt opp og beskytter halsen godt. Nå mangler den knapper og festing av tråder før den kan tas i bruk. Thermisen fikk følge av storesøsteren til mitt alter ego. Mymlen er også mitt nick på flere strikkeforum. 

Ferdig med sokkene

Jeg er ferdig med ankelsokkene. De er strikket i et garn som heter Fabel. Har brukt dobbel tråd og er forelsket i garnet allerede. Blir definitivt ikke de siste sokkene i dette garnet!

Skal ta bilde i morgen og legge inn. Ble ikke helt fornøyd med sokkene da jeg syns at hælen ble så stygg. Men de passer til å ha i i kurven min for gjester så jeg tok de ikke opp. Blir trolig flere ankelsokker på meg også, men da må jeg lage en annen versjon av hælen. Er så pirkete at det ikke blir ett par til med stygg hæl.

Årets kort - så langt

Det har blitt noen få kort dette året. Ei på et forum jeg er på sa at hun bestandig lager kort av restene hun har brukt på LOer. Lager kort med en gang altså. Med det resultat at hun alltid har et kort for hånden og at bunken med restepapir er minimal. Dette syns jeg var så smart at jeg adopterte ideen. Det vil si at jeg lagde to minikort (10x10) av restene etter hovedkortet. Det var virkelig genialt syns jeg, for ofte sitter jeg igjen med noen små rester jeg aldri helt får brukt. Og flere anledninger som kommer veldig brått på. Og hvor jeg da mangler et kort!

Det har endelig gått opp for meg hvorfor jeg scrapper

Jeg har hatt skikkelig scrappesperre. Og da mener jeg skikkelig sperre. Den har vart i nesten 2 år. På de to årene har jeg laget ytterst få LOer, og de siste 9 månedene har jeg ikke laget en eneste en. Jeg har laget en del kort, men ikke scrappet med bilder.

Hva som har vært årsaken til det er litt ymse. Studier tar sin del av hverdagen, og scrapperommet har vært fylt med rot. Men den største årsaken er at jeg har rett og slett ikke hatt LYST! De gangene jeg har scrappet har jeg følt at det har sittet noen på skulderen min og kritisert meg så til de grader, at jeg bare har sunket mer og mer sammen, og endt med å pakke vekk tingene mine. Eller å lage kort som jeg føler at jeg mestrer i større grad. Jeg har vist frem albumene mine til noen som så har kommet med forslag til hva jeg kunne gjort annerledes på den og den LOen, og siden jeg ikke er hardhudet nok har dette gått inn på meg. Jeg har rett og slett ikke sett på LOene med samme øyne som før.

Det er snakk om 2 - TO - mennesker som har hatt slike kommentarer og sikkert 20 som har sagt helt omvendt. Men det er ikke de som jeg har husket. Så da stoppet det rett og slett bare opp for meg. Jeg har brukt noen dager i januar på å rydde scrapperommet ordentlig. Det er også der jeg sitter når jeg leser så det er kjekt at jeg får plass til skolebøkene mine når jeg skal lese...

Scrappelysten har kommet tilbake for fullt! Eller det vil si at jeg TRODDE det! Men da jeg satte meg ned med papirene så var det ikke så greit likevel. Jeg fikk tilslutt klort ned en LO som jeg ikke er så fornøyd med. Hentet et nytt album til poden på 4,5 år og la den inni der. Jeg viste den til han og sa at nå har du fått et album til og en ny side inni albumet. Og han ble så GLAD!!! Han slang armene rundt halsen min og ville jeg skulle lese teksten om og om igjen.

I dag fant jeg frem noen bilder av han fra i fjor og la de på scrappepulten. Han kom inn, så dem og brøt ut; skal du lage enda mere til albumen min, mamma?!? Og kikket opp på meg med verdens bredeste glis og lykkelige øyne. Og da skjønte jeg det! Jeg scrapper ikke for alle andre. Jeg scrapper for ungene mine. For å dokumentere deres barndom og hverdagslige hendelser. De bryr seg ikke om det er gammelt eller nytt stæsj, om mammaen scrapper enkelt, eller om det er lite eller mye pynt på. Men de bryr seg om historien bak bildene. Og de bryr seg om at mammaen "skræpper" bilder av akkurat dem. Dette skal jeg ta med meg videre. Jeg har sagt ved flere anledninger at jeg scrapper for ungene mine. For å dokumentere deres hverdag.

Først nå kan jeg stå 100% for hva jeg sier. Og først nå. Og akkurat det er det litt skremmende å tenke på atjeg ikke har skjønt før nå.

Nesten 9 måneder siden sist!

Det er faktisk så lenge siden jeg laget en LO sist. 1. mai 2007 står det bakpå den siste LOen jeg laget. Dette har vært en lang pause fra scrappingen (jeg har laget kort), og endelig ser det ut til at gleden ved å lage LOer er tilbake.

Enda flere kort

Lei av kortene enda?

Flere krumspring ;)

Det går i rykk og napp

Det går i rykk og napp med bloggingen. Noen ganger har jeg ikke så mye jeg skulle sagt, mens andre ganger har jeg lyst til å bare renne over. Men så var det dette med hvor personlig man skal være i en blogg som jeg har valgt å ha åpen, osv.

Juleferien er over. Jeg overlevde det 5. semesteret også, selv om det var et slit. Jeg slet veldig med motivasjonen med å lese og gledet meg veldig til praksis. Der gikk det som det gikk så energibanken min var temmelig tom da jeg sluttet der og vendte tilbake til 5 ukers lesing før eksamen. Det gikk på eksamen. Ikke bra og ikke dårlig. Jeg har rykket ned til en B i gjennomsnitt, og lever godt med det. Ingen D'er eller dårligere og ikke har jeg planer om å få noen slike på vitnemålet heller.

Litt kortlaging og lim og papir har det blitt tid til, men heller labert hva strikking og hekling angår. Det ble 3 sokkepar til minste niesa mi og ett til hun mellomste. Men siden jeg satt med dette også på julaften og 1. juledag ble det dårlig med bilder gitt.

Men her er noen av mine kreative krumspring den siste tiden;