Det går i kortproduksjon for tiden og jeg er i skrivende stund oppe i 26 ferdigstilte kort nå i 2011. Slett ikke verst med tanke på at 23 av dem har blitt til nå i februar. Det som har gjort at jeg produserer kort er at jeg var på treff med flere gode venninner og da kommer kreativiteten og presser seg på.
Epikhariia kom til oss i mai 2010. Hun er en vakker Sibirkatt som har rukket å bli 4 år. Hun er mye mindre enn Lazar av størrelse og er ikke så grov i benbygningen som han. Men hun har så nydelige store og brede poter! Hun er mye mer kosete enn Lazar og er generelt sett en roligere katt enn han. Hun er en flinkere jeger og hun trives best i høyden. Hun er stadig på jakt etter nye steder hun kan klatre opp på og gir seg ikke før hun får til det hun bestemmer seg for.
Her sover hun på fanget mitt. Det er tydeligvis det beste stedet i verden å sove på.
Jeg har ikke bestandig det garnet som er oppgitt i oppskriften og da er det kjekt å kunne noen regler for hvordan man kan gjøre om en oppskrift for å få den til å passe med oppgitt strikkefasthet.
Om man har et garn med strikkefasthet 22 m på 10 cm og skal tilpasse den til en oppskrift med 13 m på 10 cm bruker man følgende formel.
Del din egen strikkefasthet på oppgitt strikkefasthet. I dette eksempelet 22/13= 1,69. Dette er det tallet som du skal gange alle oppgitte maskeantall med. Om det sråt i oppskriften at du skal legge opp 120 masker omregner du slik: Ny strikkefasthet: 120*1,69= 202,8 altså 203 masker. “Etter 10cm øker du 20 masker jevnt” 20*1,69 = 33,8, altså 34 masker.
Ikke glem å tilpasse maskeantallet til evnt mønsterrapport.
Jeg har tatt tak i sokkebunken og på noen få dager har jeg strikket et helt par fra scratch, og strikket ferdig to voksne par og to barnepar. Det er jeg stolt av! Alle parene er strikket i Online 6-tråders sokkegarn.
Skal i gaveboksen.
Størrelse 34.
Vekt 69 gram.
Dette paret er Jonas sine. Jeg tør ikke fortelle hvor lenge han har ventet på dem. Kan dog røpe at de måtte strikkes litt lenger enn først tenkt...
Størrelse 34.
Vekt 53 gram.
Disse er mine, mine, mine! Skikkelig gladsokker.
Størrelse 41.
Vekt 90 gram.
Disse går nok i gaveboksen min.
Størrelse 41.
Vekt 84 gram.
En veldig god venninne av meg fikk et slikt sokkepar av meg til jul i 2009. Hun opplever stadig at samboeren tar sokkene hennes så nå har jeg strikket et par til han også.
Størrelse 41.
Vekt 97 gram.
De av dere som kjenner meg godt stusser nok sikkert på at jeg klarer å leve med sokker som ikke er like på begge føttene, så opptatt av symmetri som jeg har vært i flere år. Det har seg slik at jeg har begynt å bli litt mer praktisk! Når man kan strikke med tråden fra både utenpå og inni garnnøstet så gjør det at jeg blir ferdig med ett sokkepar når jeg er ferdig med den første sokken. Jeg strikker dem parallelt og da slipper jeg den tunge jobben det er å starte med sokk nr 2! Hemmeligheten ligger i ha dobbelt sett med pinner og enten to nøster, eller som her; Å starte fra hver sin enda. Da blir ikke sokkene like, men det kan jeg fint leve med!
Det er ikke mange kortene som har blitt produsert det siste året. Det går litt i bøger hva jeg orker å gjøre. Det er kjempegod trening for hjernen, men det stopper ofte i lysten til å lage kort eller at jeg rett og slett ikke klarer å hente frem inspirasjon. Jeg prøver de gangene jeg lager kort å bruke opp de arkene jeg har brukt slik at jeg unngår en stor restehaug. Når papir og stæsj allerede er fremme så prøver jeg å bruke opp det før jeg begynner med nye ark.
Lazar er for oss verdens vakreste pus. Han er kosete når det passer han, veldig leken og full i hyss. Han elsker alt som kan dyttes så det ruller ned trappa, og han syns det er morsomt å leke med Epikhariia. Hun derimot er ikke like begeistret for å bli vekket av at han kommer enten hoppende oppå henne eller at han rundslikker henne.
Siden Lazar slikker henne en del i løvemanken er hun nå så skamklipt stakkars at jeg ikke en gang har tatt bilde av henne. Lazar har i en periode nå hatt en snodig pels, men nå ser det ut til at den velkjente pelsen er tilbake, dog litt striere kanskje?
Min tunika er så lang at den kan brukes som en kort kjole. Mønsteret er fra Dalegarn i Heiloheftet 222. Den er strikket i Falk på pinne 3 og 3,5. Den er svart i bunnfargen og så har jeg brukt natur, grå og to forskjellige petrolfarger på den. Jeg startet med L i str, men så kjapt at den ble for stor, så jeg reduserte til M etter hvert. Tunikaen er fremdeles romslig, men det er så deilig med noe som ikke strammer.
Jeg strikket den på 7 dager, men hadde noen dager hvor jeg bare sov og ikke strikket en maske. Det var slitsomt å strikke et så stort plagg på en uke og det er noe jeg nok aldri kommer til å gjøre igjen. Kostnaden ved maratonstrikking og dårlig form er altfor høy til at det frister til gjentakelse.
Ikke det beste bildet, men dere ser i hvertfall at den er ferdig! 
Jeg er i gang med tunika nr 2. Denne skal strikkes fra halsen og ned. Jeg er litt usikker på fargevalget jeg har valgt til denne. Er det tøft med en så avvikende farge (turkis) eller blir det stygt?
