Nye og gamle kort

Nye kort

Det er ikke mange kortene som har blitt produsert det siste året. Det går litt i bøger hva jeg orker å gjøre. Det er kjempegod trening for hjernen, men det stopper ofte i lysten til å lage kort eller at jeg rett og slett ikke klarer å hente frem inspirasjon. Jeg prøver de gangene jeg lager kort å bruke opp de arkene jeg har brukt slik at jeg unngår en stor restehaug. Når papir og stæsj allerede er fremme så prøver jeg å bruke opp det før jeg begynner med nye ark. 

Verdens vakreste pus

Lazar er for oss verdens vakreste pus. Han er kosete når det passer han, veldig leken og full i hyss. Han elsker alt som kan dyttes så det ruller ned trappa, og han syns det er morsomt å leke med Epikhariia. Hun derimot er ikke like begeistret for å bli vekket av at han kommer enten hoppende oppå henne eller at han rundslikker henne. 

Siden Lazar slikker henne en del i løvemanken er hun nå så skamklipt stakkars at jeg ikke en gang har tatt bilde av henne. Lazar har i en periode nå hatt en snodig pels, men nå ser det ut til at den velkjente pelsen er tilbake, dog litt striere kanskje? 

Min første tunika!

På Hobbyboden har jentene tryllet frem den ene vakre tunikaen enn den andre og jeg har gradvis fått opp øynene for dette plagget. Da Jane var på besøk hos meg og hadde på en av sine strikkede tunikaer var jeg solgt. Jeg måtte strikke meg en jeg også og tenkte at om den ikke passer får jeg selge den. Lørdag for en uke siden bråbestemte jeg meg for å strikke en tunika og hadde som mål å få den ferdig til søndagen uken etter. Da var det familiebursdag på gang igjen og jeg hadde lyst til å stille i egenprodusert tunika. 

Min tunika er så lang at den kan brukes som en kort kjole. Mønsteret er fra Dalegarn i Heiloheftet 222. Den er strikket i Falk på pinne 3 og 3,5. Den er svart i bunnfargen og så har jeg brukt natur, grå og to forskjellige petrolfarger på den. Jeg startet med L i str, men så kjapt at den ble for stor, så jeg reduserte til M etter hvert. Tunikaen er fremdeles romslig, men det er så deilig med noe som ikke strammer. 

Jeg strikket den på 7 dager, men hadde noen dager hvor jeg bare sov og ikke strikket en maske. Det var slitsomt å strikke et så stort plagg på en uke og det er noe jeg nok aldri kommer til å gjøre igjen. Kostnaden ved maratonstrikking og dårlig form er altfor høy til at det frister til gjentakelse. 

Ikke det beste bildet, men dere ser i hvertfall at den er ferdig! 

Jeg er i gang med tunika nr 2. Denne skal strikkes fra halsen og ned. Jeg er litt usikker på fargevalget jeg har valgt til denne. Er det tøft med en så avvikende farge (turkis) eller blir det stygt? 

Samarbeid mellom minsten og meg

Noe ferdigstilles mens andre ting frogges

Frøkna som Jonas hadde i førsteklasse fikk baby i juni. Jonas og jeg har strikket et Nøstebarnsteppe i babyull på tykke pinner som hun fikk i gave sammen med dette kortet vi også samarbeidet om. Det å strikke et slikt teppe sammen med et barn som ikke kan strikke, gikk overraskende greit. Til å begynne med måtte jeg holde mine hender over hans, men etterhvert klarte han å strikke selv år jeg satt ved side av og overvåket.

På Hobbyboden er det flere damer som har startet på en Stjernejakke fra Sandnes. De fleste ser ut til å strikke denne i Alfa på pinner 7. Tykke pinner og en varm jakke fristet meg så mye at jeg satte i gang. Jeg strikket i mange timer fordelt på to netter og fikk da ferdig en bole og mesteparten av  det ene ermet. Men til tross for at strikkefastheten er holdt så blir ikke jakka noe pen! Jeg syns den er for slaskete i formen og ermene er alt for vide etter min smak. Jeg hadde tenkt å bruke den under annet tøy, men det er vanskelig når det er så vide ermer. Ergo frogger jeg denne, dvs at jeg rekker den opp, og jeg har lagt opp færre masker på tynnere pinner. Nå håper jeg at denne blir passe... Fargen er mørk brun, men bildet er tatt på kvelden og med sterk blitz.

Epikhariia

Epikhariia legger seg der hun vil, og en av favorittstedene er oppå meg mens jeg ligger og surfer på PC'en. Bildet av meg er lite flatterende, men den viser virkeligheten slik den er. Helt uten retusjering, sminke eller styling. 

Epikhariia har kommet

Søndag reiste mannen min og vår gode venninne Tone til oppdretter for å hente hjem Epikhariia. Vi har vært så utrolig heldige å få vår 2 katt fra samme oppdretter som vi kjøpte Lazar av. De har gode og solide katter i oppdrettet sitt og vi er stolte over å ha katter fra dem. 

Lazar var ikke så fornøyd over å få hjem Epikhariia. Han syntes nok at hun kunne reise hjem for han murret, freste og spyttet mot henne. Hun derimot var vennlig og imøtekommende og ville mer enn gjerne kose og hilse skikkelig på han. Hun kjenner sin besøkelsestid og søkte til Tone og meg for trøst og støtte. 

Mandag morgen bar det avgårde til veterinæren for å få henne sterilisert. Hun fikk en brå start på oppholdet hos oss, men vi vurderte det dithen at det er bedre med to sjokk på en gang enn at hun skal bli vant til å være her og så skal hun utsettes for steriliseringen. Hun har på seg det veterinæren kaller for en body, men den er mistenkelig lik en tvangstrøye! Stakkars liten som skal ha på denne i nesten 2 uker. 

Det går litt bedre mellom Lazar og Epikhariia nå så vi har et håp om at de skal bli venner i løpet av noen uker. Det er mindre spytting og fresing fra Lazar og hun er mer forsiktig når hun nærmer seg han. Hun er en katt som er mer kosete enn Lazar og hun er mye mye mindre enn han. Først nå skjønner jeg akkurat hvor stor Lazar er for han er visstnok ingen liten katt ... 

Her er noen bilder av deres første møte hvor Lazar freidig gikk inn i hennes bur og la seg og bilder av stakkars lillepusen i tvangstrøye. Å kalle henne for lillepusen er egentlig frekt da hun blir 4 år i august. Hun er en stor og flott dame med en liten og vakker kropp.  

Give Away hos Annika

Annika Sylte har give away i bloggen sin i anledning at hun har blogget i ett år. Gratulerer så mye med 1 år som blogger, Annika! Jeg ser frem til å følge deg og bloggen din i årene som kommer. 

Du kan være den heldige vinner av et bilde hun har laget. Alt du trenger å gjøre er å kommentere innlegget hennes, velge ut et bilde og så linke til innlegget i bloggen din. 

Det er Annika som har laget det vakre bildet som nå henger over sofaen min. Heldige meg! Hun lager nydelige bilder som formelig spruter av energi. Det er vel verdt å bruke noen minutter inne på bloggen hennes for å se på det lekre hun lager. 

Morten eldstemann var så heldig å få et trykk av henne da han knapt klarte å reise fra Annika etter at han så Angelina. Sjekk den søte jenta. Ikke så rart han liker henne? 

Jeg får fremdeles ikke lov til å legge inn bilder i bloggen min, kun linke til nettsider.

Take me to the moon

Noen ganger møter man mennesker som setter spor i en. I dag har jeg møtt en dame som kommer til å gi meg mye i mange år fremover. Siden vi skal ha en katt til og siden vi har et så lite klorestativ til katten har jeg vært på utkikk etter et større klatrestativ. I dag så jeg et på Finn.no. Tok kontakt med damen og etter litt sms frem og tilbake så fikk jeg det for meg at jeg skulle ha det klorestativet. Det var ikke spesielt billig og hun bor 50 min unna meg å kjøre. Jeg var på grensa til et migreneanfall og hadde allerede oversteget mine antall minutter utenfor sofaen med mange, mange minutter. Men det var noe som gjorde at jeg bare måtte ha det klorestativet. Alene med barna er jeg også og de var ikke akkurat villige til å sitte i bilen i 2 timer, men de lot seg bestikke med løfter om enda mer ukepenger denne uka

Vi kom ned dit etter en pit-stop på veien hvor minsten fikk gått på do. Da vi kom ned dit kalte naturen igjen så jeg spurte pent om han ikke kunne få låne doen? Vi ble invitert med inn og i gangen deres hang det et bilde som jeg ikke klarte å ta øynene av. Jeg klarer ikke å forklare hva det var med det bildet, men det traff meg. Det har bare skjedd en gang før og det bildet henger i stua mi og har gjort det i mange, mange år (jeg tror jeg kjøpte det i 1995). Uansett; Bildet er veldig spesielt og det er ikke et type bilde jeg normalt sett hadde kjøpt. Vanligvis hadde jeg bare gått forbi bildet, eller kastet et hastig blikk på det og tenkt at det var spesielt. Jeg hadde definitivt ikke vurdert å ta det med meg hjem.

Jeg vet ikke hva det er med bildet, men det utstråler en enorm energi til meg. En sterk kraft som rører med noe dypt inne i meg. Noe jeg ikke klarer å sette ord på da mitt ordforråd er for lite og ikke minst fordi jeg ikke tror det finnes ord som er dekkende nok til å kunne forklare. Jeg slet med å reise derfra etter å ha lastet klorestativet til Lazar inn i bilen.

Heldigvis har jeg en mann som skjønner hva kona snakker om når hun ringer og babler avgårde om et merkelig bilde han sikkert synes er stygt, men som hun ikke orker tanken på at noen andre skal kjøpe og henge på veggen. At bildet ikke skal få fortsette å utstråle energi og en kraft til henne og andre det måtte berøre. Heldigvis er mannen en grei mann og sier at om fruen vil bruke pengene sine på det bildet så er det i orden for han. Han bryr seg egentlig ikke.   

Bildet er mitt og en dag skal jeg kanskje vise det frem til dere også? Nysgjerrig på kunstneren? Hun heter Annika Sylte og har hjemmesiden www.annika.no Titt gjerne innom henne! 

NB! Jeg føler for å spesifisere at bildet til Annika heter Fly me to the moon. Årsaken til at mitt innlegg heter Take me to the moon er at det er det jeg føler at dette bildet gjør med meg. Det fikk jeg ikke sagt klart nok i bloginnlegget mitt så derfor kommer det en lite edit her. 

Mine Bellas Mittens

Damene på Hobbyboden har kreert det ene paret med Bellas Mittens etter det andre, og jeg ble etterhvert så fristet til å prøve mønsteret at jeg måtte strikke to par.

Det lilla paret er i Fritidsgarn og pinne nr 5. Det gikk med bittelitt under 2 nøster (100 gr). Da passer de en liten damehånd og ikke ei med så lange fingre som meg. Det er gitt bort til min gode venninne Monika.

Det oransje paret er i Eskimo. Der brukte jeg pinne nr 6. De passer perfekt til meg. Jeg husker ikke antall nøster brukt, men jeg kan veie dem om det er interesse for det.

Pussig sittestilling for en katt

Ja sånn sitter altså katta vår! Det er vel det og den enorme pelsen hans som får mest oppmerksomhet av gjester. Jeg må innrømme at han sitter på en latterlig måte, men jeg ser jo at det er praktisk når han rengjør magen og halen. Han får et godt utgangspunkt for jobben, uten tvil! Legg merke til de lange tustene under høyre bakben! De er så skjønne! Dessverre slites de fort bort når han løper og klatrer ute.

Calorimetryer

Jeg har på bestilling strikket to Calorimetry'er. Dette er de mest praktiske pannebåndene jeg har vært borte i. De er supre for dem som har langt hår da det smaler bak i nakken. Også perfekt for dem med små hoder da pannebåndet kan justeres etter hodet det skal brukes på. Det holdes sammen av en knapp i nakken, og på grunn av at man strikker midtpartiet bredere enn sidene (og derfor snur og lager hull i arbeidet) blir det flere hull til knappen i passende avstand.

Jeg fant oppskriften på knitty Oppskriften er på engelsk. Her er den oversatt til norsk av LindaN

Mine to er strikket i Sisugarn og jeg har lagt opp 130 masker på p.nr. 3.5. Det var den pinnen jeg hadde som var ledig. Jeg syns de passer perfekt for en voksen.

Det nærmer seg 7 mnd

11. juli var vi så heldige at vi fikk hentet hjem en Sibirkatt. Disse 7 mnd som snart har gått har bydd på mye med den lille tassen i hus. Han har brakt med seg mye latter og glede i familien, og en ubeskrivelig form for kjærlighet. Men han har også brakt med seg uro og bekymring. Det har vært som å få en baby til i huset.

  

Sjekk den pøbelen av en katt! Han har krøpet inn i skapet hvor vi har vaskemidler og bæreposer og det er ikke et sted han får lov til å være. Men gjett om det er spennende nettopp fordi! 

  

Noen flere som har katter som sitter på denne måten? Er det rart vi menneskeliggjør katta? 

Lazar er en vakker skapning både inni og utenpå. Han er høyt elsket av oss og vi er så takknemlige for at vi har vært så heldige å få være eiet av verdens vakreste Sibirkatt. Ja for er han ikke vakker?

Nye votter til meg selv

Jeg syns at Give a hoot-vottemønsteret er så godt. Det har en litt spesiell (for meg i hvertfall) tommel og de sitter veldig godt på hånda. Jeg justerte mønsteret noe og lot være å strikke uglene. Måtte strikke dem en god del lenger, men nå passer de helt perfekt til mine hender. Det gjenstår å feste tråder før de kan brukes, og så er jeg litt usikker på om og evnt hvordan de skal pyntes. 

Det pinlige er at jeg ikke klarer å huske hvilket garn jeg brukte på disse, ei heller pinnenummeret. De ble strikket nå i januar, så en kan trygt si jeg har dårlig hukommelse. 

Årets første strikkeprosjekter

Jeg har meldt meg på Lille Rosins kalender 2010 på Hobbyboden. Det er en genial along slik jeg ser det. En along er når mange gjør det samme samtidig om det ble forståelig? I januarmåneden har Lille Rosin laget et par nydelige Hello Kitty pulsvanter som skal strikkes. Jeg har strikket disse, men jeg finner ikke igjen monteringsnålene mine så jeg har ikke fått festet trådene eller sydd på Hello Kitty mønsteret. Men det kommer så fort formen tillater at jeg leter litt bedre! 

Jeg har strikket pulsvanter før, men dette mønsteret er genialt! Begge gutta likte vantene, og spurte om jeg kunne lage dem i andre farger? Kan du skjønne at de ikke vil ha rosa? De ønsker også et annet motiv enn Hello Kitty. Tusen takk Lille Rosin! Jeg tipper at dette mønsteret vil bli brukt som utgangspunkt for flere par pulsvanter her i huset! Jeg har ikke fulgt oppskriften til punkt og prikke for den forsvant brått, men det er i såfall bare avslutningene som er annerledes.

De er strikket i rester av Smart (off-hvite) og Karisma (rosa). De veier til sammen 40 gram.

LItt bilder fra julegaver

Jeg har laget mange par sokker og mye annet før jul. Det ble flere par pulsvarmere, pulsvanter, votter, lue og en haug med sokkepar. 

Her er et lite utvalg av det jeg laget. De grønne vottene har jeg ikke tatt bilde av etter runden i vaskemaskina. Jeg skal ta bilde av alt jeg lager dette året. Jeg er med på 52 par sokker på ett år på Ravelry, men siden jeg ikke har tatt bilde av alle parene før jeg ga dem bort får jeg ikke fulgt opp den utfordringen. Men i 2010 skal jeg gjøre en større og bedre innsats på den fronten! 

Ekstra juletrepynt

Det var spennende denne julen med Lazar på 9 mnd og all julepynten. Han har prøvesmakt på det meste av nisser og engler, men det som virkelig falt i smak var juletreet! Det var trolig den beste julegaven han kunne få (ja, klart han fikk julegave under treet han også!). Han har klatret i treet flerfoldige ganger pr dag og natt. Yndlingsleken var å sitte i treet, snike seg forsiktig ut på en av grenene og spille ping-pong med kulene til de til slutt føk av juletreet og havnet et sted i rommet. Det var også fryktelig morsomt å løpe opp og ned trestammen så fort som mulig. Dette gjorde også at julekulene spratt veggimellom. 

 Lazar passer på mammaen sin når mammaen må lades opp.

Bare avslørt av øynene

Mannen skiftet på senga til ene sønnen og kastet alt av kosedyr i fotenden. Det er bare blitzen som gikk av i øynene på katta som synliggjør han. Han var på "forbudt område" på jakt etter et nytt bytte. Han har nemlig spist av haler, snute og ører på tidligere bytter som rev, flere mus og et Mummitroll.

Slik ser Gutta Boys ut i dag. Morten er nyklippet og stylet. Jeg burde vel strengt tatt brukt tid og energi på julekort, men vi har bestemt at det ikke blir sendt ut julekort fra heimen i år. Håper på mer energi og en frisk kropp neste år! 

Flere bilder av Husets Hersker

Det øverste bildet er slik han ser ut nå med vinterpelsen på. De andre er med sommerpelsen. 

Bilder av Lazargutten vår

Det har vært etterlyst bilder av skjønningen vår så her kommer det et knippe. Han liker ikke så godt å bli tatt bilde av. Helst vil han slikke på objektivet...

Vi har fått oss katt

I går var vi og hentet en nydelig Sibirkatt som heter (N) Cirkumpolare Lazar. I dagligtalen heter han bare Lazar. Det uttales Lasaar for de som lurer på det. Vi hentet han i Ulefoss ikke så langt fra Skien. For to uker siden var vi og så på han og ble kjent med oppdretterne hans, og etter det besøket visste vi at vi har valgt rett oppdretter og rett katt. Sånt kjenner man jo på kroppen, ikke sant? 

Lazar har vært hos oss en natt og en dag nå og det er stor forskjell på den katten som kom inn i går kveld og den katten han er nå. Han har brukt tissekassa og spist og drukket bra. Han har lekt mye og sovet litt (mindre enn han pleier, men det er nok normalt). Og han har utforsket og vist oss at han er en standhaftig liten fyr! "Åh? Fikk jeg ikke gå på stuebordet sa du? Det glemte jeg visst". Vi knipser i fingrene og sier nei og han piler ned igjen med flate ører og mjauer fornærmet.

Han er en liten tass som prater mye! Om ungene eller mannen går opp i 2 etasje eller ut, så sier han fra. Kommer til meg og sier i fra at nå gikk dem. Han følger etter opp, og står en stund og mjauer ved døra om de er ute. Det er tydelig at han liker at familien er samlet. Han er veldig nysgjerrig på gangen vår. Der har vi to speildører og det er jo så spennende med den katten som tydeligvis bor ute i gangen. Da maler han og skyter rygg! Litt av en kombinasjon... Maler gjør han forresten omtrent hele tiden, så jeg sier at nå har traktoren startet igjen. Det er superkoselig at han maler, det er nok et tegn på at han trives her hos oss. 

Legger ut bilder senere for nå vil brått ikke blogger at jeg laster opp noen bilder *grrr*

Zorry, også kjent som Zorro

Jonas feiret bursdagen sin med deler av familien for to helger siden. Han fikk brått ideen om at han skulle gi billetter til gjestene ved porten. Han tok et dypdykk i utkledningstøyet og fikk hjelp til å få på Zorro-klærne arvet etter storebror. Blid og fornøyd halte han en kjøkkenstol, en saks og skattekista ut til porten og satte seg til å vente på gjestene som skulle komme. Dette var 3,5 t før gjestene var ventet og jeg gikk ut for å høre om han kanskje skulle vente litt med å sette seg ut siden det var veldig varmt den dagen og lenge til gjestene kom? "Jeg er Zorry mamma! Jeg må passe på at ingen kommer som ikke skal være her!" Poden ga opp en drøy halvtime etterpå. Og da gjestene kom var det ingenting som minnet om at Zorry hadde voktet porten og sørget for at ingen uvedkommende slapp inn på hans vakt. 

Jeg er klin hakke gal

Nei, jeg har ikke funnet ut at jeg er det før nå. Noen har litt tyngre for det enn andre *fnis*. Jeg fikk akutt låsning i illosacral (IS) leddet på høyre side i går og det resulterte i at jeg flatet ut på sofaen med smertestillende og ispose. Og selvfølgelig en pc bygget såpass opp at jeg kunne surfe. For dem som ikke er så kjent med anatomien så er det bekkenleddet i ryggen, sånn omtrent i korsryggen. Mitt låste seg så hele meg ble skjev.

Surfingen førte meg inn på et av flere forum jeg er medlem av, nemlig Hobbyboden. Der ble jeg sterkt fristet til å delta i en utfordring om man kan kalle det for det, på et annet forum jeg er medlem på nemlig Ravelry. Utfordringen går ut på at man skal strikke 52 par sokker fra 1. juni i år til og med mai 2010, altså neste år. Det er ett sokkepar i uka det! Og det for en strikker som vanligvis strikker maks ett par i året... Så ja jeg er klin hakke gal. 

Nå er det slik at det skjer jo ikke noe om man ikke klarer målet. Og målet mitt er at dette skal gjøre at jeg får strikket flere sokker og om jeg får til det er mitt mål oppnådd. Så får jeg heller leve med skammen over at jeg ikke klarte alle parene. Jeg fikk et tips om at prematursokker også teller med så jeg ser for meg at jeg bruker hele mai neste år på å produsere prematursokker *lol*

Her er mitt første par som er påbegynt nå. De skal etter planen passe til Jonas og lages i On-Line garn. Bruker pinne nr 2.5 og 3 og sokkene passer nok perfekt oppi gummistøvlene en sur høstdag på skolen.  Bildet er tatt i mørten med mobilen så det ser litt rart ut. Men akk så kult det er å strikke med selvstripende garn! Jonas elsker fargene så det passer jo bra. Det er blå, grønn. svart og grått som er fargene i garnet. Og det blir neppe to like par sokker.